Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i Norge og er ment å gi nordmenn et lavterskeltilbud til å bringe saker inn for rettsapparatet uten at det koster skjorta. For tiden koster det kun 1,15 Rettsgebyr, noe som tilsvarer kr 1406,- i 2022 å bringe en sak inn i Forliksrådet.

Selv om forliksrådet kan dømme i de fleste saker, med enkle unntak som barnefordelingssaker m.m. så er det store flertallet av saker til behandling i forliksrådet gjeldskrav fra profesjonelle aktører mot private. Typisk fakturakrav, lån og kredittkortgjeld.

Det skal være et forliksråd i alle norske kommuner. Forliksrådet skal bestå av 3 lekdommere og like mange varamedlemmer. Disse skal velges av kommunestyret i den enkelte kommunen for 4 år av gangen.

I praksis er forliksrådet medlemmer avdankede politikere og langt i fra vilkårlige lekfolk som velges som medlemmer til forliksrådet. Et verv i forliksrådet (som er godt betalt) tildeles gjerne avdankede lokalpolitikere som takk for lang og tro tjeneste for sitt parti.

Faktisk er dette såpass vanlig og fast praksis i mange kommuner at det anføres i parentes hvilket parti de «tilhører». Praksisen er ikke ulovlig men uheldig.

Hensikten med at de skal utnevnes av kommunestyret er at det skal finnes medlemmer med tilstrekkelig egnethet, og til det bør kommunestyret ha tilstrekkelig lokalkunnskap. Dessverre misbrukes dette til å gi gjentjenester til partikollegaer i form av et godt betalt verv.

Hvordan finne ut hvem som sitter i forliksrådet i min kommune?

Kommunene er generelt ikke særlig flinke til å opplyse på sine nettsider hvem som sitter i kommunens forliksråd. Det samme gjelder forliksrådene selv. Det kan jo spekuleres i grunnen til dette, hvor et mulig scenario er å unngå å sette fokus på de åpenbare gjentjenestene innen politikken.

Det er flere måter å finne ut hvem som sitter i et bestemt forliksråd på. Det første og enkleste er å forsøke med et enkelt google søk som «hvem sitter i forliksrådet i XXX kommune». Enkelte ganger kan dette gi deg svaret.

Et annet alternativ er å kontakte forliksrådet selv om be om å få dette opplyst.

Et tredje alternativ er å benytte e-innsyn.no, dette er en offentlig innsynsportal hvor du kan få innsyn i mange offentlige dokumenter, deriblant hvem som er valgt til forliksrådsmedlemmer.  Søk på «forliksrådsmedlemmer i XXX kommune» og du vil få opp et søkeresultat siden dette er opplysninger som kommunestyrene må sende inn til Statsforvalteren. Du velger da de aktuelle dokumentene og ber om innsyn i disse. Du kan gjør dette helt anonymt dersom du har en e-post som ikke avslører navnet ditt.

Derfor er praksisen med å velge politikere til forliksrådet uheldig.

En viktig del av ytringsfriheten er retten til å fritt kritisere styresmaktene, heriblant lokalpolitikerne. Når det er avdankede lokalpolitikere som sitter som dommere i forliksrådet er dette uheldig da det kan hemme kritiske røster ovenfor politikken som føres.

Mange kan la seg hemme når de vet at det er de samme politikerne, eller politikere fra partiet de har kritisert, som en dag kan sitte og dømme dem i forliksrådet.

Det vil selvfølgelig alltid være en risiko for interessekonflikter når det er lokale lekfolk som dømmer, men risikoen for dette blir ekstra stor når det er lokalpolitikere som velges. Dessuten er det i strid med hensikten med et valg. Man velger en politiker til kommunestyret, ikke en rekke andre verv som er ment for lekfolk. Praksisen grenser til å kunne kallelse korrupsjon etter vår mening.